Utdrag fra boniteringslistene og tekst ved Knut Geelmuyden
Et jordskifte består av en beskrivelse av den nye fordeling av jorden på en gård, oftest med beskrivelse av gjerdeplikter, veiretter, etc. Men i grunnlagsmaterialet for et jordskifte finne også jordskiftekart som viser situasjonen før og etter jordskiftet, og boniteringslister, d.v.s. et slags regnskap som var et viktig hjelpemiddel for jordskiftet.
Jordskiftekartene gir en oversikt over situasjonen på gården omkring jordskiftet. Boniteringslistene er en oversikt over små «figurer» eller områder, med opplysning om hvilket bruk som disponerte figuren før og etter jordskiftet, type mark, areal og kvalitet (bonitet) på marken. De mange små figurene gjenspeiler variasjoner på gårdens mark, og var nødvendige for å få en mest mulig reell verdsetting av areal og kvalitet på en bondes eiendom både før og etter jordskiftet.
Figurene er navngitt ved et tall, som kan gjenfinnes både på kartet og i boniteringslistene.
Når boniteringslisten angir (areal x kvalitet) = relativ «verdi» for hver figur i kartet, kunne listen brukes som et regnskap som anga en bondes jordverdier før og etter jordskiftet. Det skulle sikre rettferdighet ved jordskiftet.
Jordskiftekartet i kombinasjon med boniteringslistene kan brukes til å få en oversikt over gården. Kopier av jordskitekartene kan fargelegges f.eks. med hvilke bruk som disponerte figurene før jordskiftet, om det var åker, eng eller skog, kvaliteten på marken. Det kan gi et visuelt bilde av den gamle situasjonen på gården.
I gammel tid eide bøndene oftest en ideell andel av gården, synliggjort gjennom den andel av gårdens landskyld som de eide. Den ideelle andelen kunne delvis være utlagt som bestemte områder, teigblanding. Oftest eide de hele teigene. Men eierskapet kunne også være delt. På Hjelmås ser vi det ved at på noen teiger eier en part marken, mens en annen part eier skogen. På Hjelmås illustrerer det at skogen lenge var en knapp ressurs. I noen tider kunne teigene av rettferdighetshensyn gå på omgang. Om det skjedde på Hjelmås vet vi ikke. Vi kjenner vel bedre situasjonene hvor teigene ble ansett som bøndenes varige eiendom.
Formålet med et gammelt jordskifte var oftest å omfordele teigene mellom brukene, slik at hver bonde fikk samlet sine teiger i større områder. Behovet var i stor grad en konsekvens av nyere driftsformer i landbruket i løpet av 1800-tallet («Det store hamskiftet»). Samtidig løste jordskiftet gjerne mange problemer ved å fordele gjerdeplikter, beskrive veirettigheter, m.m. Noen rettigheter ble mer sjelden omtalt i jordskiftene. Det gjelder bl.a. nøst, nøstetomter o.l. som ofte forble slik det hadde vært i fortiden, og derfor ofte ikke ble tatt med i jordskiftet.
Vi kan finne enkelte jordskifter fra 1700-tallet. Det ble noe mer vanlig fra 1820-tallet. Men fra 1859 ble Jordskifteverket opprettet og jordskiftedommerne ble mer profesjonelle og kompetente. Det er først etter 1859 at jordskifter ble alminnelige, og vi oftest har bevart grunnlagsmaterialet for jordskiftet i arkivene. For Hordaland og Sogn og Fjordane finnes det meste arkivmaterialet på Statsarkivet i Bergen.
Bokserien «Gamle norske kart. Samkatalog over utrykte kart fra de siste 300 år» finnes med et bind for hvert fylke, bl.a. bind 11. Hordaland fylke, utgitt 1982 ved Norsk Lokalhistorisk institutt. Der kan du slå opp på Lindås og finne en alfabetisk liste etter gårdsnavn med oversikt over bevarte jordskiftekart («Gardskart»), med målestokk, kartets alder og referansenummer til Jordskifteverkets arkiv. Du kan finne boken på Nasjonalbiblioteket www.nb.no hvor du søker på «Gamle norske kart» og velger bøker.
https://www.nb.no/search?q=Gamle%20norske%20kart&mediatype=b%C3%B8ker
Over: Jordskiftekart over Hjelmås utmark 1906/1910. Merk at himmelretningen nord ikke er opp som på moderne kart.
Over: Jordskiftekart over Hjelmås innmark1908/1910. Merk at himmelretningen nord ikke er opp som på moderne kart.
Dersom du ser kartet dreiet, vil formen i innmark-kartets høyre side passe inn i nedre høyre hjørnet av kartet over utmarken.
For å klare å lese de små figur-numrene må kartet gjerne sees på en stor kopi eller forstørret i et bildebehandlings-program.
Opplysninger og utdrag fra boniteringslistene på Hjelmås 1908-1909:
INNMARK | EIERFORHOLD FØR JORDSKIFTET | ||||
Eier | Deleier | Figurer | |||
1 a Ole Jakobsen | alt | 1-44, 101, 227-228 | |||
2 b Martha Andersdtr | alt | 214-224 | |||
3 c Ole Haldorsen | alt | 108-122, 151-172a, 173, 173-179, 195-213 | |||
4 d Ole Guttormsen | alt | 65-100, 123-150, 180-192, 194, 229-231 | |||
a Ole Jakobsen | mark | d Ole Guttormsen | skog | 102-106 | |
c Ole Haldorsen | mark | a Ole Jacobsen | skog | 45-49, 57-64 | |
c Ole Haldorsen | mark | d Ole Guttormsen | skog | 107 | |
c Ole Haldorsen | mark | d Ole Guttormsen | skog | 172b | |
d Ole Guttormsen | mark | a Ole Jacobsen | skog | 50-56 | |
d Ole Guttormsen | mark | c Ole Haldorsen | skog | 193 | |
a Ole Jacobsen 1/2 c Ole Haldorsen 1/4 d Ole Guttormsen 1/4 | felles | 225-226 | |||
UTMARK | EIERFORHOLD FØR JORDSKIFTET | ||||
Eier | Deleier | Figurer | |||
Alt i fellesskap for de 4 brukene | 1-45, 71-188 | ||||
Beitet felles for de 4 brukene | a Ole Jakobsen 7/8 b Martha Andersdtr 1/8 | skog skog | 46-70 |
INNMARK | MARKENS KVALITET | FIGURER | ||||||||
1. klasse | bonitet 1-1,20 dårlig | 1-4, 7, 17, 20-21, 23-26, 28, 36-37, 66, 68-70, 72, 75-76, 78, 82, 85, 88, 90, 92, 95-99, 101, 110-112, 114, 116-117, 119-120, 122-123a, 124, 128, 130, 134,-136, 139, 141, 143-144, 156-158, 160, 164a, 168, 175–176, 180a-b, 184b, 186-187, 207-210, 220, 223. | ||||||||
2. klasse | bonitet 1,20-3 middels | 5, 8, 12-14, 16, 18, 22, 27, 33b-35, 38, 41, 49, 57, 60-64, 67, 71, 73, 86-87, 93, 100, 115, 118, 121, 123b, 125-127, 131-133, 137-138, 140, 142, 147, 161-162, 164b, 165-167, 179, 180c-182, 188-189, 200-201, 203, 205, 211, 215, 217-219, 221, 224, 226-227, 229. | ||||||||
3. klasse | bonitet 3,1-opp best | 6, 9-11, 15, 19, 29-33a, 39-40, 42-48, 50-56, 58-59, 65, 74, 77, 79-81,83-84, 89, 91, 94, 102-106, 107-109, 113, 129, 145-146, 148-155, 159, 163, 169-174, 177-178, 183-184a, 185, 190-199, 202, 204, 206, 212-213, 214, 216, 222, 225, 228, 230-231. | ||||||||
Inkludert | bonitet 15-24 | 30, 33a, 40, 44, 103, 213. | ||||||||
Inkludert | bonitet 25-30 | 6, 9, 31, 104, 152, 171, 172a-b, 173-174, 190, 192-195, 214, 225. | ||||||||
UTMARK | MARKENS KVALITET | FIGURER | |||
1. klasse | bonitet 1-1,20 dårlig | 1, 3, 5-9, 15-17, 19-20, 23, 25-26, 28, 31-33, 35, 39a, 41, 43-44, 47, 49-53, 55-56, 64, 69-70, 72-74, 78-80, 83, 85, 89-90, 92, 94-98, 100, 102-104, 106, 110-112, 117-118, 124, 126, 129, 131-133, 136-137, 139-143, 145, 147-149, 151-152, 154. | |||
2. klasse | bonitet 1,20-3 middels | 11, 13-14, 22, 59, 62, 81, 88, 115, 120, 125, 135, 155a, 182-183. | |||
3. klasse | bonitet 3,1- opp best | 2, 4, 10, 12, 18, 21, 24, 27, 29-30, 34, 36-38, 39b-40, 42, 45-46, 48, 54, 57-58, 60-61, 63, 65-68b, 71, 75-77, 82, 84. 86-87, 91, 93, 99, 101, 105, 107-109, 113-114, 116, 119, 121-123, 127-128, 130. 134, 138, 144, 146, 150, 153, 155b-172, 173-181, 184-188. | |||
Inkludert | bonitet 15-24 | 29, 37, 68a, 107a, 113, 119, 122, 130a, 164, 171, 175-176. | |||
Inkludert | bonitet 25-30 | 34, 46, 48, 61b, 63, 65, 86b, 108, 169a, 173, 187. |
– Arealfordeling etter kvalitet og eiere.
INNMARK FØR UTSKIFTNINGEN. KVALITET. AREAL. | 1. klasse areal før | 2. klasse areal før | 3. klasse areal før | Ubonitert areal | Totalt areal før utsk. | Totalt areal etter utsk. |
1 a Ole Jakobsen | 51,3 | 23,5 | 124,8 | 485,8 | 685,4 | 671,6 |
2 b Martha Andersdtr | 11,7 | 15,4 | 1,6 | 109,1 | 137,8 | 188,7 |
3 c Ole Haldorsen | 88,8 | 79,3 | 203,0 | 167,5 | 538,6 | 474,4 |
4 d Ole Guttormsen | 140,0 | 77,7 | 141,7 | 225,8 | 585.2 | 611,8 |
Sum | 291,8 | 195,9 | 471,1 | 988,2 | 1947,0 | 1947,0 |
INNMARK FØR UTSKIFTNINGEN. KVALITET. PROSENTER. | 1. klasse areal før | 2. klasse areal før | 3. klasse areal før | Ubonitert areal | Totalt areal før utsk. | Totalt areal etter utsk. |
1 a Ole Jakobsen | 18 | 12 | 26 | 49 | 35 | 34 |
2 b Martha Andersdtr | 4 | 8 | 0,3 | 11 | 7 | 10 |
3 c Ole Haldorsen | 30 | 41 | 43 | 17 | 28 | 24 |
4 d Ole Guttormsen | 48 | 40 | 30 | 23 | 30 | 31 |
Sum | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 |
UTMARK FØR UTSKIFTNINGEN. KVALITET. AREAL. | 1. klasse areal før | 2. klasse areal før (inkl. 3. kl.) | Totalt areal før utsk. | Totalt areal etter utsk. |
1 a Ole Jakobsen | 830,6 | 3716,3 | 4546,9 | 4848,1 |
2 b Martha Andersdtr | 118,5 | 530,9 | 649,4 | 970,8 |
3 c Ole Haldorsen | 474,6 | 2123,6 | 2598,2 | 2246,6 |
4 d Ole Guttormsen | 474,6 | 2123,6 | 2598,2 | 2327,2 |
I fellesskap | 245,5 | 102,8 | 348,3 | 348,3 |
Gjertsen | 147,9 | 28,7 | 0,0 | 171,7 |
Sum | 2143,8 | 8597,2 | 10741,0 | 10741,0 |
UTMARK FØR UTSKIFTNINGEN. KVALITET. PROSENTER. | 1. klasse areal før | 2. klasse areal før (inkl. 3. kl.) | Totalt areal før utsk. | Totalt areal etter utsk. |
1 a Ole Jakobsen | 39 | 43 | 42 | 45 |
2 b Martha Andersdtr | 6 | 6 | 6 | 8 |
3 c Ole Haldorsen | 22 | 25 | 24 | 21 |
4 d Ole Guttormsen | 22 | 25 | 24 | 22 |
I fellesskap | 11 | 1 | 3 | 3 |
Gjertsen | 0 | 0 | 0 | 2 |
Sum | 100 | 100 | 100 | 100 |